AtternattDet velter dis
Mot kyst av is
Ved vinterhav
Saa graatt og hardt
Og raatt og svart
Som indre grav
Paa vaandesti
Fra Vadested Til VaandesmedJeg svoemte naer bunnen igjen
Jeg tilboed min sjel
Moekk og fluer i ditt haar
Svovel paa ditt jomfrulaar
Vandrer paa randen
Avgrunnens glatte kant
Saa lenge siden
Hordalands Doedskvad 1Stedvistaake på kysten
Vil deg til livs
Forvolder død
Åndene har begynt å vise seg for meg
Stryk katten mot hårete
Salt i såret
Svette
Vis meg hvor langt fuglen kan fly
IIIMidnatt og ingen soevn besoeker
Dog droemmer synes sanne
Oktober jeg blaaser stoev av boeker
Det brenner bak min panne
Vindu mot brisen verger
Det er kaldere enn paa lenge
Roester ute jeg sverger
Men riflen lar jeg henge
ManndaudsvinterDen iskolde vinter tok de som ventet
Nede ved bekken bekken så kold
Hush sa vinden idet den tok liv
Tok livet fra sine eldre tiders fedre
Frykt frykt manndaudsvinteren
Manndausvinteren er her
Frykten for å leve
MotpolMotpol
Uforsonlig
Utbrent forvridd
Soenderreven
Timesvis av blod
Ved Doedens doer
Du skal faa maale din styrke mot Dyrets
Nattestid Ser Porten Vid III krattskog sein en bjoergvinskveld
Paa en sti av fordums far
Jeg kjente sterkt ditt naervaer
Som om graabeins skrud jeg bar
Jeg minntes de historier
Fortalt her oppi Nord
Om beksvarte mirakler
Og om frostens kvasse klor
Nattestid Ser Porten Vid III Stormdene herjer midvinterstid
Gjoer skogen vond aa ferdes i
For kulde doeden raar
Over det ganske land
Og skodden er for tjukk
Til aa skimte guds hus
Aldri foer kjente jeg en kulde saa hard
Aldri saa jeg et landskap saa doedt
NordbundetHoerer du natten
Foel rikets brodd
En gammel sjel i en gammel hud
Det gamle fyrtaarn paa norskekysten
Et spir
Smak det uhellige gral
Blodet jeg utgytte
September OmsiderIlden i mitt blikk
Eter deg hel
Livnaert paa hat
Forfoert av tortur
Tilgi aldri
Mitt voldelige hjerte
Min stinkende haand
UmenneskeHelvete er loes i nattmanns sjel
Tvang og klimaks har sitt rede i meg
Forvrengt og inderlig og infisert
Fiende av gud og menneske
Du skal aldri finne veien hjem
Feil og fargeloes men uploeyd mark
Til det ikke er mer liv igjen
Vid VINaken i mit taarn
Jeg vitner doedsfugls flukt
En flykt fra Jahves sol
Hvis kvalme skimm er tukt
Jeg ser de stygge vakre
Og savner kalde aarstiden
For jeg og hade vinger
For mange herrens aar siden
VIISolen har for lengst
Sett sin bane bak fjell
Stille kveld foer skoddestorm
En natt aa minnes her
Blant nevrotiske moerke traer
Hvor maanen streifer iskoldt
I sin sorgtunge form
Her hvor engler styrtet